Lesing og turing

Ja, skal vi se, da? I dag begynte jeg omsider på sosialkunnskap. Det var omtrent like kjedelig som jeg hadde forventa, men jeg klarte meg gjennom kapittel entotre, og så ringte LivBerit og spurte om jeg kom bort til Bugårdsdammen med hundene, så vi kunne gå tur. Det hørtes myyye morsommere ut enn sosialkunnskap, så vi pakket oss inn i bilen og dro. Vet dere hva som IKKE er så gøy når det kommer til å gå tur med hundene mine? Det er det at de er vant til å lufte seg selv, der de vil, og uten bånd, for sånn er det når man bor på åkeren. Vel, rundt Bugårdsdammen så er det folk, og andre hunder, så der må de gå i bånd. Med meg i enden, uten å surre seg i hverandre. Ha…ha. Sola skinte, fuglene kvitret, hundene snuste, jeg bannet. Etter litt om og men fikk jeg til å begynne å gå. Men så møtte vi sånn ca hundre andre hunder og eiere, og med en overlykkelig, stor hund, og en ikke fullt så overlykkelig, også stor hund, så var det som bursdag og julaften i ett hver gang vi fikk en hund i sikte. Neida, alt var ikke negativt faktisk, Nemi utragerte for eksempel ikke på noen. Det var et gammelt ektepar, eller jeg antar at de var et gammelt ektepar, som glatt hoppet over gamle ektepars våte drøm, dvergpuddelen Sølve, og løp rett bort til mine flatnesetrynesiklehunder, fordi de var «sååå søøøøteeeee!» Så da fikk de kos, og da ble de så glade atte. Litt sånn etterhvert, så gikk det faktisk ann å gå med disse hundene mine også, og da var det en riktig så hyggelig tur.

Vel hjemme igjen fikk jeg  rasket sammen litt middag, også satte jeg meg ned med bøkene igjen. Repetisjonsoppgaver ble gjort, også ville jeg bare ta en liten smugtitt på innsendingsspørsmålene. Da jeg hadde gjort det, hadde jeg lyst til å boikotte hele faget, for en av oppgavene krever at jeg må ut av min trygge tilværelse, og finne noen å intervjue på et eller annet gamlehjem eller lignende. Jeg skjønte jo at jeg ikke fikk gjort det i dag uansett, så da leste jeg halve kapittel fire, før jeg sa takk for i dag. Jeg har lest om barn, barns grunnleggende behov, barnevern, leking, barnehager og alt det som ikke interesserer meg så veldig mye, men jeg har lært at barn og aper er i samme familie. La meg sitere: Ifølge sosial læringsteori har mennesket evne til å lære gjennom observasjon og imitasjon. Med andre ord, monkey see, monkey do.

Nå er det kvelden, og jeg er så uinspirert av dette sosialkunnskapgreiene at jeg nesten gleder meg til å lese norsk i morgen. Nesten.