Den følelsen.. den er litt..

Den følelsen man får når man snakker med noen (Europia, min desidert #1 fæn, som jeg elskerveldigmasse*klissogkjærlighetogsånn*) om bloggen sin, og man føler man må blogge bare fordi man har en desidert #1 fæn, men ikke helt vet hva man skal skrive om, den er litt.. god-irriterende.

Den følelsen man får når man tenker at man kan skrive om den følelsen man får når man får følelser i forskjellige situasjoner, den er litt.. motiverende!

Den følelsen man får når man lurer på om det er litt teit å skrive ett blogginnlegg om “den følelsen”, fordi man kanskje mistenker at det er en frase mange bruker, og når man skriver mange, så mener man sånne unge og “kule” folk som man ikke egentlig vil være en del av, den er litt.. mindre motiverende.

Den følelsen man får når man oppdager at det snart er vår, og snø og is smelter, og man går på vei ned fra bilen til døra si, og holder på å tryne og slå ut alle tenna av kjeften, men det gjør ingenting fordi det er tross alt snart vår, og snart skal du dø, din jævla is, og det er lenge til vi sees igjen, og den tiden til vi sees igjen, den skal jeg nyte, og uansett så kom jeg meg velberget ned til døra, MED alle tenna i truten! Den er litt.. oppløftende!

Den følelsen man får når man plutselig registrerer at man ikke har vondt lenger, etter å ha vondt et sted veldig lenge, også tenker man at dette var deilig, jeg husker jo hvor vondt det gjorde, og når gikk egentlig dette vekk, vel det gjør uansett ikke noe, nå har jeg ikke vondt mer og det var deilig! Den er litt.. deilig, rett og slett.

Den følelsen man får når man har god samvittighet fordi man har vært utrolig flink og aktiv og slitt seg ut helt, og det eneste man vil er å legge seg og sove, fordi øynene ikke klarer å være oppe mer, og man kan ta en varm dusj og kjenne at man er varm inni hele seg, men ikke for varm, bare helt passe, og man kan legge seg i den utrolig gode senga, i helt nytt sengetøy, og bare sove med god samvittighet, helt til man våkner av seg selv til en ny dag, den er litt.. Awesome.

Den følelsen man får når man får hjelp av en ansatt på en butikk, en hvilken som helst butikk, og den ansatte er oppriktig hyggelig og glad for å hjelpe, og man får igjen troen på menneskeheten fordi det fortsatt finnes service i serviceyrker, den er litt.. Blandet, fordi man blir så glad for at man har fått hjelp og fått igjen troen på menneskeheten i en og samme butikk, men samtidig forbanna fordi man tar det for gitt at man nærmest må dra folk etter fletta for å få litt hjelp nå for tida.

Den følelsen man får når noen ringer bare for å slå av en prat, den er litt.. Koselig!

Den følelsen man får når man har venner som har akkurat samme humor som en, og man bare kan le og le, av basically ingenting, i en evighet, til man har vondt i magen og tårene renner! Den er litt.. Best!

Den følelsen man får når man har skrevet over 500 ord klokka rundt midnatt, og man får en indre ro over at bloggen endelig har fått noe nytt stoff, og man vil finne et hyggelig bilde sånn at det ikke bare blir tekst, og så publisere og håpe at Europia blir glad i meg, den er litt.. fin!