Små finurligheter

Jeg har lyst til å starte blogg-året med å skrive et blogginnlegg. Oh, snap! Det hadde dere ikke sett for dere, eh? Neida. Men jeg skal ikke love at jeg skal skrive hver uke, eller at jeg skal skrive om mer spennende ting, eller at jeg skal skrive lenger eller kortere eller fortere eller saktere eller noe. Jeg kan love dere at jeg kommer til å skrive. Når jeg føler for det. I det siste så har jeg faktisk følt for det ganske mye, men jeg har ikke gjort noe med det. Og i kveld følte jeg skikkelig for det, fordi jeg kom over et gammelt innlegg, og jeg tenkte at jeg ville skrive igjen. Nå sitter jeg her og vet ikke helt hva jeg vil skrive om, eller hvorfor. Men jeg har lyst til å starte blogg-året med å skrive om fine ting.

Som fargen lilla. Lilla er en fin farge. Den fineste av alle, faktisk! Jeg ønsker meg alltid ting som er lilla.

Nyvaska sengetøy. Hva er vel finere enn nyvaska sengetøy? Å legge seg i senga, utslitt etter en lang og fin dag,  og krølle seg sammen under dyna, oppå lakenet, alt nyvaska og mykt. Noe annet som også er fint, er å våkne helt uthvilt og totalt opplagt. Kjenne at det er kjølig i lufta på soverommet, trekke pusten dypt inn, legge seg i en perfekt stilling, og bare ligge litt under den varme dyna, og bare puste og gjøre seg klar for å face dagen.

Fantasi. Jeg liker fantasi! Jeg liker å la tankene vandre, og se hva hjernen kommer opp med. Jeg liker at jeg ikke alltid ser det alle andre ser. Jeg liker at jeg kan finne på mine egne måter å gjøre ting på og tenke på, for å gjøre verden et morsommere sted å være, for meg. Jeg liker også drømmer. Å drømme helt usannsynlig merkelige ting, og fortelle folk om det etterpå. Jeg liker at folk ikke lenger blir overraska når jeg sier at “jeg drømte noe sjukt i natt”. Jeg liker å tenke på hva hjernen klarer å komme opp med for å underholde meg, selv om natta.

Snorking. Ja, jeg er rar. Men jeg elsker det! Jeg elsker å høre på at noen snorker (som regel er det hundene mine som står for den oppgaven), for jeg blir så avslappa og trøtt av det!

Autumn. Jeg vet ikke, jeg bare liker det ordet.

Tegnefilmer. Elsker.

Sommerregn. Når det er varmt i lufta og det er sommer og man bare er glad, og det lukter godt, og trærne har blader, og alt er grønt, og det er blomster over alt, og man får skille fra sola, og man går barbeint i grasset og bader i ferskvann og alle smiler fordi det er sommer! Så kommer det en skikkelig regnskur, hvor regnet bare fosser ned og man tror et øyeblikk at man skal drukne, men før man vet ordet av det, så har det gått over og det er sommer igjen og alle fargene i naturen er ekstra fine fordi regnet har skylt over og det lukter så godt at man aldri har lyst til å puste ut igjen!

Å reise bort. Det er fint å reise bort akkurat så lenge at man syns det er deilig å komme hjem igjen.

Å glede seg til noe. Det er fint å glede seg til noe! Den følelsen man har når man bare gleder seg, og venter på at dagen skal komme.

Å være forelska. Å ha sommerfugler i magen, og en konstant kiling.  Å smile av ingenting.

Å tenke over at man er glad. Bare det å bli glad av at man er glad, også går man rundt i en gledesrus, bare fordi man i utgangspunktet var glad, og tok seg tid til å tenke over det, det er fint!

Venner. Faktisk, så er venner finere enn nyvaska sengetøy og sommerregn og tegnefilmer og snorking til sammen. Venner er finere enn alt. Å vite at man har mennesker i livet sitt som alltid vil være der for deg, og som du alltid vil være der for. Mennesker som blir glad når du er glad, og lei deg når du er lei deg. Som ler av de samme teite tingene som deg, og som ikke slutter å være venner selv om man krangler litt. Ekte venner.